Dessert på norska

Dessert er en matrett som serveres etter hovedrettene, på slutten av måltidet. Den smaker ofte søtt, men kan også ha en sterkere smak som dessert-ost.

Ordet dessert kommer fra det franskedesservir, som betyr «Å rydde bordet».

Noen vanlige desserttyper er ost, frukt, crème brûlée, sjokoladepudding, sjokoladefondant, panna cotta og tiramisù.

Norske desserter har tradisjoner langt tilbake i tid.

Under Riksforsamlingen på Eidsvoll i ble det servert brødpudding med romtruknerosiner som dessert.

Dessert på norska menu

Brødpudding blir laget av kaker eller brød som blir delt i biter og en blanding av fløte, egg og sukker. Andre puddinger serveres med rød saus som for eksempel diplomat, sago og semule. Diplomatpudding inneholder mandler, rosiner, tørkede frukter, fløte, egg, sukker, gelatin, appelsinsaft og likør.

Semulepudding er laget av semulegryn, som er laget av den innerste kjernen i hvetekornet. Sagopudding er laget av sagogryn som ble laget av margen i sagopalmen.^[1]